Stikkord
Rundt midtvinter var det ikkje mykje skilnad å sjå på natt og dag. Med velvilje og eit minutt til å venja seg til mørkret kunne eg sjå at himmelen var noko ljosare mot sør. Dette biletet er frå midten av desember. Som du ser av lampene på husa er eksponeringa kanskje noko overdriven.
Dette biletet er meir slik eg minnest denne dagen. 
Den grøne streken er ikkje ein sensorfeil, men ein LIDAR tilhøyrande den fransktyske forskningsstasjonen AWIPEV. Laseren vert brukt til å forska på partiklar i atmosfæren. Nett rundt vintersolkverv er det ikkje stor skilnad på daglengda, korkje på Svalbard eller på Stord. No er det tydelig blått, men framleis er dei ljosaste stjernene synlige i sør. Det vert merkbart ljosare kvar dag no, og særlig når det har vore overskya nokre dagar og det så klarnar ein dag vert skilnaden stor. (Ny-Ålesund er ei lita og mørk bygd, så ulikt t. d. Stord og Oslo er det mørkare når det er overskya om natta, sidan det knapt er noko bakkeljos å reflektera frå skyene.)
Dei siste bileta eg har av daggry på Svalbard er desse drygt vekegamle frå Longyearbyen.
No er eg på fastlandet og får ikkje med meg resten, men det er visst stusseleg vêr i nord for tida, med regn og vind og snøras. Nesten like greit å vera i den delen av landet det er kaldt.





















